• Guro Rundbråten er lei av å trene alternativt, men med slikt selskap blir selv ergometersykling en lek!

Utålmodige Rundbråten

07.10.15 // Mens Glassverket har tatt seg til toppen av Grundigligaen trener Guro Rundbråten seg møysommelig tilbake etter sin kneskade.

Skrevet av petertu

Glassverket har vunnet fem av årets seks første seriekamper, tatt seg til kvartfinalen i cupen og gjort det respektabelt i Europa – uten Guro Rundbråten på laget.

– Det er veldig gøy at laget gjør det så bra, men også veldig rart å ikke være med. Jeg begynner å bli ganske lei av å trene alternativt. Men det er nå en gang sånn det er, konstaterer Glassverket-målvakten.

Rundbråten røk korsbåndet i februar, og da er det ikke unormalt med ni til tolv måneder ute.

– Jeg har jo lyst å være tilbake rundt juletider, men det er umulig å vite. Jeg vet jo ikke hvordan progresjonen skal være, så det er vanskelig for meg å vurdere. Jeg kan bare si hva jeg har lyst til, jeg, smiler 25-åringen.

– Jeg synes hun har hatt god progresjon, sier osteopat Sissel Gulaker Sandstrøm fra Drammen Sportsklinikk. – Det virker som hun har vært flink til å gjøre det hun har fått beskjed om. Men blir hun klar til jul er det en bonus, for det er ikke urealistisk at det tar et helt år, sier hun.

For de som ikke har opplevd en så alvorlig skade er det nok vanskelig å se for seg hvilken disiplin som kreves i treningsarbeidet. Mens lagvenninnene spiller håndball, får Rundbråten bare lov til å gjøre alt det kjedelige.

– Vi følger et etablert opplegg. Hun gjør alt etter avtale med oss, men smertene og eventuelt hevelse styrer hvor kjapt vi kan gå fram. Gjør det for vondt, tar vi heller et steg tilbake. Det er vanlig i en sånn prosess, sier Gulaker Sandstrøm.

Etter korsbåndskaden ble Martina Thörn hentet fra Sverige. Hun har levert varene i høst, og Rundbråten har bare godt å si om sin ett år yngre svenske kollega.

– Martina har vært kjempegod, og vi er jo heldige som har en sånn keeper. Jeg får bare ta opp kampen når jeg er tilbake, smiler hun.

Guro Rundbråten har fått med seg alle hjemmekampene fra tribunen i den første delen av sesongen og har latt seg imponere av sine lagvenninner.

– Mot Györ satt jeg med gåsehud gjennom så å si hele kampen. Jeg hadde et håp om bra spill, men må innrømme at jeg ikke helt hadde trodd det skulle bli SÅ bra, sier Vikersund-jenta.

Nå venter ZORK Jagodina fra Serbia om drøyt seks uker. Rundbråten har en klar beskjed til Glassverket-jentene.

– Jeg håper og tror de gutser på og går videre, slik at kanskje jeg også kan få være med på europacup over nyttår. Det hadde vært utrolig kult, sier hun.

Og lagvenninnene tar utfordringen på strak arm.

– Ja, det gir oss bare ekstra motivasjon. Jeg skulle ønske Guro var med mot Györ og Dalfsen også, for hun er en viktig grunn til at vi i det hele tatt fikk sjansen til å spille Champions League-kvalifisering. Hun hadde virkelig fortjent å være med, sier Kristin Nørstebø.

Av Peter Tubaas

ENGLISH: The impatient goalkeeper
Injured Guro Rundbråten’s comeback is still a few months away and she admits she is tired of training alternatively.
– It is great that the team is performing so well, but it is a strange feeling not to be able to take part. I hope to be back around christmas, but I don’t really know, the 25 year old says.
She’s dreaming of a Glassverket victory in the third round of the cup winners cup in November, increasing the chances for her to get a taste of international handball this season.
– That would be so cool. I hope and believe the girls show guts enought to proceed to the next round, she says.
– That gives us extra motivation. Guro is one of the main reasons that we are in this position in the first place, team mate Kristin Nørstebø says.