• Tiril Günther Merg får prisen som banens beste spiller mot Nordstrand.

– Nå er håndball gøy igjen

20.09.15 // Ingen smilte bredere enn Tiril Günther Merg etter timålsseieren og bestemannsprisen mot Nordstrand.

Skrevet av petertu

Drammen (glassverketelite.no): Tiril Günther Merg fikk spille fra start mot Nordstrand, og akkurat som hun gjorde mot Györ for én uke fikk Oslo-klubben smake på skuddarmen hennes umiddelbart.

– Ja, det var vel et sånt flaksemål denne gangen også. Men ballen gikk jo inn, ler Tiril Günther Merg.

Det var ikke noen selvfølge, for i juni kunne hun ikke bruke høyrearmen i det hele tatt. I sommer har hun latt den hvile. Og i oppkjøringen har den blitt utsatt for en god del sportstape.

– Men nå er den så å si helt fin igjen. Jeg merker nesten ingenting lenger, heldigvis, sier Günther Merg om høyreslegga.

Albueproblemene kom ubeleilig i juni, for Lommedølen hadde akkurat jobbet seg møysommelig tilbake etter at hun røk akkillesen i november 2013.

– Det var litt kjedelig, men jeg fikk trent alternativt og har fått god oppfølging. Det gikk gradvis bedre, sier hun.

Formkurven til 22-åringen har pekt oppover lenge, og mot Glassverkets marerittmotstander Nordstrand søndag kveld var hun for alvor tilbake i flytsonen.

– Det var skikkelig moro. Det er en stund siden jeg har spilt en sånn kamp. Samtidig er det litt rart. Nå er håndball plutselig veldig gøy igjen, ikke bare et slit, som det har vært i perioder, sier Günther Merg.

Veien tilbake etter akkillesoperasjonen for 22 måneder siden var lang for bakspilleren. Etter mange tilbakeslag gjorde hun comeback på 2. divisjonslaget etter ett år, og noen måneder senere på A-laget.

Den siste kampen før skaden var borte mot nettopp Nordstrand. Selv om Glassverket tapte, hadde Günther Merg dagen også da og skåret syv ganger, noe som fortsatt er hennes «pers» i eliteserien.

– Jeg vet ikke hva det er som har endret seg med meg og Nordstrand. Fra tiden i Helset og Stabæk synes jeg alltid det var vrient å møte dem. Men det er jo gøy å få det til nå, smiler Günther Merg.

Mot Nordstrand stod 22-åringen som vanlig godt i forsvar, skåret fire ganger og serverte et hav av gode pasninger, blant annet to sylskarpe langballer til Line Bjørnsen og Pia Narvesen, som skåret på begge.

– Det er jo veldig godt løpt av begge kantene. Men jeg liker langpasninger. Det er veldig deilig å treffe med dem, fordi man vet at det er en så stor risiko. Å få til en god langpasning som ender med mål er nesten bedre enn å skåre selv, sier Günther Merg.

Line Bjørnsen, som var den heldige og dyktige mottaker av én av dem, hadde ingen ting å klage på.

– Langpasningene til Tiril, de sitter. Jeg var i hvert fall veldig fornøyd med den ene jeg fikk. Jeg er glad hun så meg der, smiler Bjørnsen, som har spilt sammen med Tiril i en årrekke på Helset, Stabæk og på aldersbestemte landslag.

– Det er utrolig gøy å se at hun er tilbake. Hun fortjener det så sykt mye. Det er kjempekjekt å se at hun blomstrer og lykkes med det hun gjør på banen, sier Stavanger-jenta.

Og for innsatsen mot Nordstrand ble Günther Merg hedret med bestemannsprisen i det som trolig var hennes beste kamp på nesten to år.

– Det var veldig hyggelig. Og det er nok den beste kampen jeg har spilt siden jeg ble skadet. Nå må jeg bare fortsette å jobbe hardt for å utvikle meg videre, men med sånne kamper føler man i hvert fall at man får litt igjen for innsatsen, smiler hun.

PS! Tiril Günther Merg møtte til kamp med blått øye i kveld, etter et lite uhell på trening tidligere i uken.

Av Peter Tubaas

ENGLISH: – I find joy in handball again
It has been a long journey for Tiril Günther Merg to recover completely from her achilles tendon injury almost two years back. This summer her return was interrupted by another injury in her right elbow. But against Nordstrand, she played the leading role again, scoring four times and providing her team mates with some exquisit passes. For her performance she earned the MVP award for the match.
– This match was a lot of fun. It has been a while since last time I played that well. It is also kind of a weird feeling. Suddenly I find joy in handball again, and it’s not only a hassle, she says.