• Her har Mina Gustavsen akkurat skåret sitt (foreløpig) siste mål på en håndballbane, for Glassverket mot Halden, 28. mars 2015.

Slutt for Gustavsen

30.08.15 // Knærne har satt en foreløpig stopper for håndballkarrieren til Mina Gustavsen. Men drømmen om comeback lever.

Skrevet av petertu

23-åringen, som var med Glassverket hele veien fra 2. divisjon, og som har seks sesonger bak seg i klubben, har ikke vært på banen siden kampen mot Halden i slutten av mars i år.

– Jeg grøsser fortsatt bare jeg ser et innhopp. Jeg kunne absolutt ikke gått løs på en ny oppkjøring med disse knærne, sier Mina Gustavsen til glassverketelite.no.

I vår gikk hun glipp av sluttspillet, selv om hun tok en lang pause etter siste seriekamp. Og når knærne ikke ble bedre med hvile, innså hun etter hvert at det var nytteløst å satse videre på håndball. I begynnelsen av august leverte hun oppsigelsen til Glassverket.

– Jeg har prøvd og prøvd i tre år nå. Jeg har gjort alt for å bli bra igjen, uten at det har blitt særlig bedre. Før eller siden må man innse at nok er nok. Jeg har lyst å kunne gå når jeg blir gammel også, sier hun.

I fjor vinter ble hun operert av den såkalte Zlatan-legen, en svensk knespesialist med mange stjerner på merittlisten, men heller ikke han kunne gjøre noe med hennes knær som har diagnosen jumper’s knee. I sommer har hun prøvd å være disiplinert.

– Jeg har kommet gang litt med løping igjen, men det er langt fra bra. Jeg håper at jeg etter hvert kan trene like mye som før og tror det kan gå bra, så lenge jeg slipper håndballbevegelsene. Det er jo spesielt innhoppene som er problemet. Jeg har en liten drøm om at jeg kan returnere til håndball igjen.

For når du har spilt håndball siden du var åtte, spilt tre sesonger i eliteserien og ikke minst spilt en rekke kamper for aldersbestemte landslag, er det ikke lett å legge opp når man er 23.

– Jeg føler meg ikke ferdig med håndball i det hele tatt. Men nå må jeg gjøre det beste ut av det. Skulle knærne bli bra igjen, så ser jeg ikke bort fra at jeg prøver meg som håndballspiller igjen, et eller annet sted, sier Tyristrandjenta.

Høyrebacken hadde sitt desidert beste vinter i den lilla trøya i 1213-sesongen, Glassverkets første på øverste nivå, da hun skåret 86 ganger og ble nummer 19 på toppskårerlista.

– Det er rart å ikke skulle være med jentene utover høsten. Jeg merket det spesielt da jeg satt på tribunen under Vestfjorden Cup forrige helg. Men jeg kommer til å se så mange kamper jeg kan, selv om det blir med litt blandede følelser. Jeg gleder meg til å følge jentene i serie og eucopacup, smiler Gustavsen.

Og Gustavsen kommer garantert ikke til å kjede seg utover høsten. For studiene på politihøyskolen krever sitt. Hun har akkurat startet på det andre året, hvor hun også skal ha mye praksis.

– På grunn av håndballen fikk jeg praksis ved Drammen Politistasjon, hvor jeg helt sikkert kommer til å treffe Geir (Oustorp, red anm) i blant. Der skal jeg være en del av teamet som jobber med forebygging, så det gleder jeg meg til. Det blir helt sikkert mye å gjøre, men det gjør det bare lettere å holde tankene borte fra håndballen, sier Mina Gustavsen.

Av Peter Tubaas

SHORT IN ENGLISH: End of career for Gustavsen
Two injured knees forces Mina Gustavsen to end her career long before she wanted. But she has a certain hope that she in the future will be able to play handball again.
– I have tried anything and everything. Nothing seems to help. Sooner or later you have to realize that this isn’t working out the way I hoped. That’s why I had to terminate my contract with Glassverket, Mina Gustavsen explains.
– If my knees get better I still hope that I one day will be back. But now I will just try to enjoy other aspects of life and make most of my studies at the police academy, she says.