• Stor stemning på tribunen mot Larvik.

Håndballfesten vi aldri glemmer

14.05.15 // Det har vært mer folksomt tidligere, men aldri har det vært mer trykk på en Glassverket-kamp i Drammenshallen i nyere tid.

Skrevet av petertu

Drammen (glassverketelite.no): Rammene var perfekte rundt Glassverkets første sluttspillfinale gjennom tidene, kanskje noe av det samme som da Glassverket spilte og vant NM-finalen samme sted i 1981.

– Det var fantastisk å sitte og oppleve dette fra tribunen. Det var så mye trøkk og ikke minst så mye positive ord fra publikum rundt oss. De var kjempeimponerte, og det var jeg også. Jeg er utrolig stolt over jentene, sier lagkaptein Monica Iversen, som er kneskadet og dessverre ferdig med sesongen.

Det ble registrert 1194 tilskuere i Drammenshallen denne onsdagskvelden i mai. Det var trommer, roperter og opp til flere heiagjenger som satte sitt preg på det som skjedde utenfor banen. Dette var den aller beste reklamen for lilla håndball foran det som blir Glassverkets første europacupsesong.

– Det har ikke vært så mye trøkk på en av kampene våre som jeg kan huske. Selv om det ikke var rekord, så var det vanvittig bra oppmøte og engasjement. Det er helt perfekt å avslutte på hjemmebane med en sånn kamp. Jeg regner med alle som var her har lyst til å komme tilbake igjen, sier arrangementsansvarlig Erik Øie.

Glassverket har levert flere fyrverkerier av noen kamper på hjemmebane i år. I høst var ble Vipers og Tertnes begge slått med 14 mål og Stabæk med 26. Men det hører også med til historien at noen av de dårligste kampene har blitt spilt hjemme i Drammen.

– Når vi ikke har vært så gode hjemme, er det ekstra deilig å spille så bra i den siste kampen. Dette må være den beste vi har spilt her i Drammenshallen i år. Vi er gode både i forsvar og angrep, og ekstra bra blir prestasjonen det når vi ser på hvem motstanderen var, sier firemålskårer Hege Bakken Wahlquist.

Både spillere og publikum leverte varene mot Larvik, og da skapes det ekstra energi. Det holdt på å gi en sensasjonell seier mot Larvik. Det som ødela for den store sensasjonen var litt uflaks og litt udyktighet i de fem siste minuttene, som Larvik utnyttet nådeløst. Men det var de lilla som smilte mest etter finalefesten.

– Plutselig koker det i Drammenshallen. Det har aldri vært så god stemning på hjemmebane så lenge jeg har vært trener her. Det er sånn vi gjerne vil ha det, og det er garantert mange her i dag som har lyst å gå på kamp igjen, sier trener Kenneth Gabrielsen.

Det ble ekstra spesielt for Renate Saastad Sømme, Julia Gellein Vangen og Veronica Kristiansen som alle spilte for siste gang på hjemmebane for Glassverket og fikk blomster før kampen. Sistnevnte overgang har utvilsomt vært den mest omtalte.

– Det var først da Pia og Kristin kom mot meg etter kampen med det blikket at det gikk ordentlig opp for meg at det var siste kampen på hjemmebane. Da kom det noen tårer, for det er jo trist, men samtidig er jeg glad for at vi avslutter på en så godt måte, sier Veronica Kristiansen.

Av Peter Tubaas