• Robin Jordalen mener han instruerer godt under tribuneriggingen, men det er delte meninger om det. Marius Sørå prøver å komme med noen gode råd :-)

Duger ikke uten dugnad

11.05.15 // Når du kommer på sluttspillfinalen mot Larvik på onsdag har allerede flere titalls mennesker vært i aksjon for å sikre at arrangementet går som det skal.

Skrevet av petertu

Drammen (glassverketelite.no): – Nei, nei, nei. Den må lenger den veien. Nå ble det innmari skeivt. Dere må se litt da, jeg står jo og sikter for dere, humrer Robin Jordalen.

Tribunen på den ene langsiden er i ferd med å komme på plass. Det er mer enn halvannen time til nok en kamp braker løs i Grundigligaen. Spillerne akkurat kommet og sitter i garderoben. Men det har mildt sagt vært hektisk aktivitet i hallen en god stund allerede.

– Han sier han sikter, men egentlig skjer det ingenting, responderer en av kameratene kjapt, også han med et glimt i øyet.

Humøret er på topp blant den uunnværlige dugnadsgjengen, selv om det blir mange tøffe tak i timene før avkast i Drammenshallen.

– Herrelaget rigger opp og ned. Junior Elite har ansvaret for billettsalget. I tillegg sørger 4. og 5. divisjonslaget for kiosksalget. Alle lagene som tilhører eliteavdelingen stiller med minst fem-seks personer til hver kamp. I tillegg har vi folk som Erik Øie, André Evensen, Vibeke Bentsen, Ole Lønseth og Knut Johansen, og mange andre. De er alltid med, opp til fire timer før og fire timer etter kamp. De er helt uvurderlige alle sammen, sier daglig leder i Glassverket IF, Anja Lønseth.

Summen av all dugnadsinnsatsen som legges ned gjennom hele sesongen er helt uvurderlig for Glassverket IF og for de fleste andre klubber. Mange står på sent og tidlig for at hjulene skal gå rundt.

– Det blir ikke noe elitelag uten dugnadsinnsats, enten det gjelder innsatsen til spillerne selv, eller fra de andre lagene i senioravdelingen. Så enkelt er det faktisk, forteller Lønseth.

Lasse Dahl står og strekker kabel ved de massive LED-tavlene som dekker halve omkretsen av banen. Skjermene er ikke helt i synk ennå. Det står «verket» på den ene og «Glass» på den neste. Fargene er psykedeliske på den bortenfor.

– Det er som det pleier. Vi må justere litt før alt er på plass. Men vi er en fin gjeng på dugnadene her, og mange fra herrelaget er i aksjon hver gang. Det er sosialt og moro, rene teambuildingen. Men det er litt slit og stress noen ganger, sier Dahl med et unnskyldende smil, før han haster videre.

De møter to-tre timer før kampen og henger opp reklamebannere med lift, monterer tribuner og sørger for at alt er klart til å ta imot motstanderlag og publikum.

– Takket være dugnadene her får vi dekket en del av det vi driver med. Det er fair, sier Dahl. – Og det har jo vært ekstra gøy å være med på dette i år, når det har gått så bra. Men vi skulle gjerne hatt noen flere hjemmekamper som var virkelig gode, sier han.

Uten dugnader stopper Norge, og idrettslagene er i hvert fall intet unntak.

– Dugnadene er det som gjør Glassverket til den klubben den er. Vi har alltid hatt god kultur for dugnader og vil jobbe for å ivareta den. Vi er helt avhengige av dugnadene for å skaffe inntekter og for å holde kostnader nede. Og alle må bidra, sier Anja Lønseth.

Av Peter Tubaas