• Malene Solheim og Guro Rundbråten fornøyde med sølvmedaljene sine.

– Imponert over jentene

29.03.15 // En målvakt på krykker og en som har lagt opp fikk sine fortjente sølvmedaljer i går.

Skrevet av petertu

Drammen (glassverketelite.no): Glassverket avsluttet sesongen med et annet målvaktspar enn det begynte med. Alle fire var naturligvis på plass og fikk sine fortjente sølvmedaljer på lørdag. Det var ekstra spesielt for Malene Solheim.

– Det er veldig rart. Jeg føler jo ikke at jeg helt har bidratt så mye som jeg burde. Det føles så lenge siden. Det var nok en litt lettvint medalje for min del. Det er de andre jentene som har gjort jobben, sier Malene Solheim, som tidligere har en bronse med Tertnes.

31-åringen var så lei av håndball at hun la opp etter sesongen i Oppsal for et knapt år siden. Rett før seriestart i fjor ble hun hentet inn som erstatter for Sissi Karlsson som skadet kneet i den siste treningskampen mot Halden.

– Da jeg la opp så jeg ikke for meg at jeg skulle stå her med en sølvmedalje i år, men det er jo veldig hyggelig, smiler jenta som spilte sin siste kamp for Glassverket hjemme mot Fredrikstad før jul.

– Jeg er så imponert over jentene. De har vært fantastisk flinke. Jeg er skikkelig stolt av dem. De var sikkert litt skuffet over at det ikke ble seier mot Halden, men utover kvelden var det nok glemt, sier Solheim.

Solheim gikk inn i målvaktsteamet sammen med Guro Rundbråten i høstsesongen. Men det tok ikke så lang tid etter at Sissi Karlsson hadde gjort comeback, før Rundbråten pådro seg en korsbåndskade. Da Rundbråten ble skadet fikk juniortalentet Marte Langeli sjansen, og den har hun godt tatt vare på.

– Det er litt rart å se innspurten med krykker når man har vært med på å jobbe for det her hele sesongen. Men det var deilig å endelig få medaljen. Den var etterlengtet, sier Guro Rundbråten, som opererte kneet for ti dager siden.

Heller ikke hun bekymret seg så mye for tapet for Halden, og bare gledet seg over sølvfesten og medaljefangsten.

– Det er glemt to sekunder etterpå. Ingen tenkte på det når vi stod der og fikk medaljen. Den har vi jobbet hardt for sammen. Jeg får finne en fin plass til den hjemme, smiler Rundbråten.

Av Peter Tubaas