Har tre matchballer til

05.03.15 // Glassverket må vinne én av de tre neste kampene for å være helt sikker på å ta seriesølvet, og de lilla kommer til å kjempe hardt for det.

Skrevet av Erik Øie

Det var ikke så mye medaljekampen, som skuffelsen over å levere en kamp under pari som preget spillerne etter tapet mot Byåsen på onsdag.

– Ja, det var kjedelig. Jeg synes ikke vi skal tape mot Byåsen hjemme. Jeg synes ikke vi bør tape mot Byåsen i det hele tatt, sier Kristin Nørstebø.

Avhengig av hvordan det går mellom Glassverket og Tertnes til uken så kan de lilla trenge en seier for å holde Tertnes bak seg. Tertnes må på sin side slå Glassverket, Halden og seriemester Larvik for å ha en teoretisk sjanse på sølv.

– Ja, det er ingen krise sånn sett. Det hadde bare vært veldig gøy å avgjort det på hjemmebane i går, men vi blir ikke noe mindre gira foran bortemøtet mot Tertnes etter dette, sier Kari Brattset.

For Glassverket holder det å ta ett poeng til i forhold til Oppsal, fordi Glassverket er bedre enn osloklubben på innbyrdes oppgjør. Oppsal må slå Vipers, Nordstrand og Fredrikstad for å kunne innta andreplassen. Glassverket har altså tre matchballer, mot Tertnes, Fredrikstad og Halden.

– Dette skal vi klare. Jeg er ikke bekymra for det. Vi skal gjøre det vi pleier å være gode på, og da vinner vi kamper, sier Renate Saastad Sømme.
Glassverket vant stort mot Tertnes siste, og for én av spillerne på laget vil det være ekstra spesielt om de lilla skulle ta sin andre seier for sesongen mot Tertnes i Haukelandshallen til uken.

– Det hadde vært fint å ta en sølvmedalje på hjemmebane med de rammene som var her i går, men når det først har ble som det ble, så henger det nesten høyere for meg å ta det hjem mot Tertnes neste uke. Vi fikk en wake-up-call mot Byåsen, og nå bør vi vite hva som skal til for å vinne, sier Emilie Christensen.

Bergenseren er ikke opptatt av matchballer, bare at Glassverket gjør jobben, hver gang.

– Jeg tenker ikke noe på hvor mange sjanser det er. Jeg vil bare avgjøre i neste kamp, sier Christensen.

Av Peter Tubaas