• Kristiansen-trippel mot Larvik onsdag, for første gang på 628 dager.

Comeback i den tøffeste kampen

15.01.15 // Vi fikk se ren Kristiansen-venstreside da eldstesøster Charlotte gjorde comeback for A-laget i kampen mot Larvik.

Skrevet av NTH

Larvik (glassverketelite.no): De tre søstrene Egebakken Kristiansen har ikke vært sammen på banen i en A-kamp siden 27. april 2013. Men mot Larvik utgjorde de en ren venstreside i fem minutter midtveis i første omgang.

– Ja, det var jo litt gøy. Det er lenge siden sist, smiler Charlotte Kristiansen.

Etter å ha trent seg tilbake etter svangerskapet, fikk Lotte endelig sjansen hun har ventet på onsdag kveld.

– Det er alltid gøy å komme innpå. Jeg er jo med fordi jeg har lyst til å bidra. Og jeg håper jeg gjorde det littegranne i hvert fall, sier hun.

Men det kom litt brått på da trener Kenneth Gabrielsen ba 25-åringen om å gjøre seg klar til sin første A-kamp på 628 dager.

– Man sitter alltid med et håp om å få komme inn, men jeg merket at jeg ble litt tatt på senga og begynte å svette litt, ler hun.

Hun kom innpå etter 14 minutter og spilte knappe fem minutter, både forsvar og angrep. Hun fikk løsnet ett skudd, etter 18 minutter, som Sandra Toft reddet nede til venstre. Når hun først gjorde comeback, var det like greit at det skjedde mot de beste.

– Det er ikke det letteste laget å møte. Men jeg gjorde mitt. Jeg synes jeg tok vare på sjansen og gjorde det helt greit, kanskje spesielt i forsvar, synes hun.

Etter fødselen i juni i fjor har Kristiansen gradvis jobbet seg tilbake til kampform. I september var hun tilbake på A-lagstrening og i oktober ble det comeback på 2. divisjonslaget.

– Jeg har ikke rukket å tenke så mye over at dette var et comeback. Jeg har jo sittet på benken, vært med i garderoben og en del av gamet en stund. Men det er godt å komme i gang ute på banen også. Og når de sier at du skal innpå, så må man være klar i huet og «gunne» på, sier hun.

Hun rykket opp med Glassverket og spilte den første sesongen i Postenligaen for de lilla. Nå er hun sulten på mer og føler at hun ikke mangler så mye på å være der hun var da hun ga seg.

– Jeg synes jeg nærmer meg. Jeg mangler fortsatt litt kamptrening og å få samspillet til å sitte med de jeg ikke har spilt sammen med før. Kommunikasjonen sitter kanskje ikke helt ennå, men det kommer, sier hun.

Av Peter Tubaas