• Veronica Kristiansen fyrer av et skudd mot Tertnes i november.

Vikki gikk offline i julen

03.01.15 // Gulljenta Veronica Kristiansen slo av telefonen og holdt seg unna sosiale medier store deler av julen, men nå kan hun ikke vente på å komme i gang med håndball igjen.

Skrevet av NTH

Lørdag tar Glassverkets gullvinner i en håndball igjen for første gang siden EM-finalen i Ungarn 21. desember.

– Nå er det godt å være tilbake i klubben igjen. Jeg har savnet jentene kjempemasse, og jeg gleder meg til å spille håndball igjen, sier Veronica Kristiansen til glassverketelite.no.

Fredag kom hun hjem fra hyttetur på fjellet. Der har 24-åringen vært så lite online som mulig.

– Jeg var helt nødt til å legge alt til side, så jeg har bare spist god mat og slappet av i hele julen. Jeg har slått av telefonen og ikke vært noe særlig på nett. Jeg tror faktisk jeg skal gjøre det oftere, ler Glassverket-profilen.

– I tillegg var jeg på fjellet med en gjeng som ikke spiller håndball selv, så jeg fikk koplet ut litt på den måten også, sier hun.

Dermed var det mulig å konsentrere seg om helt andre ting, som å lære seg å gå på ski.

– Sist jeg gikk på ski er så lenge siden at jeg ikke husker det en gang, så da jeg fikk ski til jul, hadde jeg ikke noe valg. Vi fikk noen fine, lange turer. Det var gøy, og jeg fikk holdt formen litt vedlike. Men jeg var sinken i troppen. De andre måtte vise vei, smiler hun.

Men i EM var hun blant de som gikk foran, og det første hun gjorde da hun kom hjem i går, var å sjekke at beviset på bragden i Ungarn fortsatt lå der det skulle.

– Det var deilig å se gullmedaljen fortsatt ligge i nattbordskuffen da jeg kom hjem fra fjellet. Jeg må ha den nærmest mulig meg, ler hun.

– Siden jeg reiste vekk med en gang jeg kom hjem, så vet jeg ikke om det helt har gått opp for meg at vi vant ennå. Men kanskje jeg tar det mer innover meg når jeg går tilbake til hverdagen, sier hun.

Det ble en varm og tårevåt velkomst da Veronica Kristiansen og de andre håndballjentene landet på Gardermoen mandag før jul.

– Da var det mange følelser i sving. Jeg felte noen tårer. Det var veldig godt å se familien igjen, sier hun.

Og det var helt sikkert gjensidig, selv om familien kunne se Veronica på TV, nett eller i aviser hver eneste dag i nesten en måned. Kristiansen var trolig blant de hyppigst omtalte spillerne i den norske troppen. Men det merket hun ikke så mye til i EM-boblen i Ungarn.

– Jeg fikk ikke med meg så mye av det. Jeg droppet å følge med i media mens jeg er der nede. Det er noe jeg har valgt selv, så jeg får litt avstand. Media kan for så vidt påvirke både positivt og negativt, men jeg tenker det er greiest å holde seg unna.

Godt spill betyr også interesse fra andre og større klubber, og Kristiansen har aldri lagt skjul på at utenlandsspill frister på sikt.

– Alle ønsker vel å bli proff, og det er smigrende at klubber er interessert. Men jeg kan ikke ta hensyn til det før henvendelsene blir konkrete. Først da kan jeg begynne å forholde meg til det. Jeg fokuserer på å fortsette å prestere på klubblaget. Vi avsluttet ikke kjempebra i høst med uavgjort mot Fredrikstad, så vi har litt å revansjere. Nå stiller vi med blanke ark og må vise oss fram på nytt, sier Kristiansen.

Etter å ha opptrådt for tusenvis av tilskuere og enda flere TV-seere, og vært på pressekonferanser daglig i hele desember, har ikke Kristiansen noe problem med å vende tilbake til hverdagen i Grundigligaen.

– Nei, tvert imot, jeg gleder meg veldig til å spille seriekamper for klubben igjen. Vi kan ikke leve for lenge på gullskya. Jeg har en jobb å gjøre i Glassverket. Det er ingen grunn til å hvile nå. Vi har mye moro i vente i Glassverket, og jeg sier ikke nei takk til en medalje til, sier hun.

Av Peter Tubaas