• Karin Lundgreen intervjues av speaker Vidar Moen i november 2014.

De gjorde gull av asfalt

30.12.14 // Med sitt første NM-gull ble Glassverket de siste utendørsmesterne i håndball. Vi lader opp til årets cupfinale med en tidsreise!

Skrevet av NTH

Vi spoler 40 år tilbake. Helt til søndag 8. september 1974. Det er litt regn i lufta og vindfullt på Åskollen, når Glassverket entrer asfalten for å spille sin andre cupfinale i håndball. To år tidligere ble det 4-5-tap i lagets første NM-finale mot Brandval.

– Freidig var ikke like store favoritter som Brandval, minnes høyre kant og høyre back Karin Lundgreen. -Jeg husker vi var i føringen store deler av kampen. Men detaljene må du ta med Liv Fauske, hun husker alt sånt, smiler hun.

Den første av en rekke landslagsmålvakter fra Glassverket heter i dag Liv Bjørk og har fortsatt glassklare minner fra 1970-tallet.
– Det stemmer at vi lå an til å vinne hele veien. Vi gikk opp i en 3-0-ledelse med én gang, og vi ledet 9-6 da det var tre minutter igjen. Vi hadde kontrollen, men vi var fryktelig nervøse, forteller Liv Bjørk.

Hun ble svært sentral i cupfinalen. I følge Aftenpostens reportasje var målvakten i «det umulige hjørnet og reddet i stor stil».

Faksimile fra reportasjen i Aftenposten i september 1974.

Trener Magne Fauske hadde overtatt laget fra Ulf Lundgreen året i forveien. Fauske var fortsatt spiller på Reistad, og derfra tok han med seg trenerfilosofien til legendariske Thor Ole Rimejordet. Han bekrefter at det ikke bare spillerne som var nervøse før cupfinalen i 1974.

– Jeg er alltid nervøs i sånne sammenhenger. Og Ulf Lundgreen, han var så nervøs på slutten at han hang takrenna og turte ikke å se på, ler Fauske.

Det var nok flere som måtte se vekk mot slutten av dramaet i 1974. Glassverket ledet 5-2 til pause, men Freidig kjempet seg tilbake til 7-6 i andre omgang. Men avgjørelsen kom da Gunn Moen satte ballen mellom beina til Freidig-målvakten før Sussi Faye skåret hjemmelagets siste med 9-6. To reduseringer fra kampens toppskårer Tove Liberg var ikke nok for trønderne på slutten av kampen.

– Vi visste vi var gode i forsvar, og vi hadde Liv helt bakerst som tok det som var. Vi visste at vi måtte ha fokus på å skåre mål, men det var vi ikke så altfor gode til, forteller Magne Fauske.

Men det ble skåret nok mål til å slå Freidig. Tre mål hver av Gunn Moen og Wenke Wensberg, mens Sussi Faye, Bjørg Finstad (Kristiansen) og Torill Iversen skåret ett hver.
Ballen forsvant

Den gangen startet håndballsesongen med cupspill på sensommeren. Glassverket hadde slått Kjelsås 4-3 på bortebane i semifinalen, før Freidig ble overvunnet med 9-8 i finalen. På den tiden var det ikke uvanlig med «ishockeysifre» i håndball.

– Vi hadde hengt opp et ekstra nett bak målene, men ballen forsvant stadig ut på jordet, og håndballen var ikke så rask som i dag, så motstanderen rakk å komme seg i forsvar, forklarer Karin Lundgreen.

Wenke Wensberg (tv) og Liv Bjørk (Fauske, th) med kampens toppskårer Tove Liberg fra Freidig i midten (6 mål).

– En annen forklaring kan være at det var så gode keepere den gangen, ler målvakt Liv Bjørk. – Neida, jeg bare tuller. Det var jo også kortere kamper. Vi spilte 2×25 minutter. Og farten var en helt annen. Det var mye mer omstendelig i angrep, sier hun.
Karin Lundgreen husker fint vær og stormende jubel fra den søndagen i 1974. Men virkeligheten var noe nyansert.

– Det ble i hvert fall fint vær etter hvert, sier Liv Bjørk. – I Drammens Tidende stod det også at det var «pent spillevær». Men det regnet og blåste i forkant, så banen ble kostet og pyntet på helt til kampens begynnelse, sier Glassverket-spilleren, som to ganger er kåret til verdens beste keeper.

Les også: Gullaget fra 1974 imponert over 2014-årgangen

Fikk asfalt fra kommunen

Duellen mellom Glassverket og Freidig var den siste utendørsfinalen i norsk håndball. Og jentene fra 1974 skrev seg med lilla håndballskrift inn i håndballhistorien på en liten asfaltflekk på Åskollen.

– Kommunen snudde seg på hælen og la en asfaltbane på den størrelsen vi trengte da vi kom til finalen i 1972. Hvis du går fra Glassverket-hallen ser du fortsatt en bit av asfalten foran dagens gymsal. Vi synes asfalt var helt ålreit, for vi var egentlig vant til grusbaner, sier Lundgreen, som etter at hun la opp som spiller tilbrakte mange år som håndballformann i Glassverket.

For Drammen og omegn var det stort at Glassverket hadde tatt seg helt til en cupfinale. Lokalt fikk de lilla jentene fra Åskollen masse oppmerksomhet og støtte, midt i storhetstiden til Strømsgodset (cupgull i 1969, 70 og 73 og seriegull i 1970).

– Jeg tror vi kan si at vi var den store snakkisen i byen, sammen med Strømsgodset, i den perioden. Det var ekstraordinært at et lag fra Drammen hadde tatt seg til finalen i NM. Det hadde jo aldri skjedd før. Vi hadde voldsom pressedekning i mange år, også i riksmedia, spesielt i åra fra 1972 til 1974. Lokalt hadde vi hatt mye helt fra tidlig på 1960-tallet, da det hele begynte, forteller Karin Lundgreen.

Denne søndagen i september satt folk tett i tett rundt asfaltflekken på Åskollen, på tribuner som var hentet nede i byen.

– Vi måtte låne tribuner fra Marienlyst fotballstadion. Kommunen kjørte dem ut og satte dem opp for oss. Vi fikk veldig god respons fra kommunen hele veien, sier Lundgreen.

Opp mot 1500 kan ha vært tilstede på den historiske kampen.

– Jeg husker godt de tribunene. Det var veldig ståkete på treningene dagene i forveien. Vår altmuligmann Ulf Lundgreen ledet riggingen sammen med kommunen, mens Knut Tangen og Ove Fredheim og mange andre tok også i et tak, minnes trener Fauske.

Rammen var med andre ord ypperlig foran det som skulle bli klubbens første cupgull. Motstander Freidig var det første storlaget fra Trondheim. Siden fulgte Skjetne, Sverresborg og naturligvis Byåsen.

– Det var et visst forventningspress på oss. Noen næret nok en sensasjon, for alle visste vi hadde en større mulighet mot Freidig enn mot Brandval et par år før, sier han.

– Siden vi tapte den forrige finalen, var det veldig mye snakk om at vi måtte vinne denne gangen. Det var tettpakket der oppe, helt utrolig med så mange folk, sier Liv Bjørk. – Freidig var mye mer etablerte enn oss og i utgangspunktet favoritter. De hadde flere landslagsspillere og hadde akkurat sikret seg Tove Liberg. Hun spilte jeg på landslaget med i mange år etterpå. Tove skåret seks av de åtte målene til Freidig i cupfinalen, sier hun.

Et eventyr i sort og hvitt

I 2014 går alle kampene i Grundigligaen direkte på nett og i fine farger. I 1974 var det store å komme på Sportsrevyen, i sort-hvitt.

– Der hvor det nye bygget er i dag, tvers over for gymsalen, var det et søppelskur før. Og oppå det skuret satt NRK med kameraene sine for å dekke finalen. NRK-kommentator Gunnar Grimstad og håndballekspert Rolf Rustad var på plass. Det ble sendt sort-hvitt klipp fra Glassverket på Sportsrevyen, minnes Karin Lundgreen.

– Jeg husker ikke så mye rundt akkurat den kampen eller Glassverket. Det er tross alt lenge siden, og vi dekket mange kamper, sier NRK-kommentator Gunnar Grimstad til glassverketelite.no. – Jeg tror det er den eneste gangen jeg var der oppe, men jeg husker interessen for håndball var stor, og at Rolf og jeg konkurrerte om å være reportere på disse damekampene den gangen, smiler han.

Den pensjonerte NRK-profilen kommenterte landslagshåndball på TV fra 1972 til 2000.

– Interessen er naturligvis større for både landslag og liga nå, men det var stor interesse den gangen også, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Nivået var brukbart og damehåndballen lå langt foran for eksempel damefotball. Men det norske landslaget lå jo i bakevja den gangen, bak alle østblokklandene, sier han.

Fem av spillerne fra gullaget i 1974 fikk kamper for Norge, til og med i én og samme sesong. Liv Bjørk, Wenke Wensberg, Torill Iversen, Gunn Moen og Sussi Faye. Og når vi leser opp hele laget fra 1974-finalen, nikker Grimstad gjenkjennende.

– Ja, dette er jo masse gode håndballnavn. Det er ikke så rart at Glassverket gjorde det bra i den perioden, sier Gunnar Grimstad.

Les også: Gulljentene hedres på onsdag

Ble sammensveiset

40 år etter cupgullet sitter gulljentene fra Glassverket fortsatt sammen på tribunen når de drar for å se årets utgave av Glassverket. Båndene som ble knyttet den gangen på 1960- og 1970-tallet er like sterke i dag.

– Vi ble veldig sammensveiset. Vi var en liten klubb og gjorde alt selv. Vi trente tre-fire ganger i uka og spilte sammen i mange år. Vi måtte også jobbe mye dugnad den gangen, så etter trening satt vi oss i bilene og kjørte rundt med reklame for å skaffe inntekter. At vi gjorde så mye sammen, var nok en suksessfaktor, mener Liv Bjørk.

Glassverket er i dag er trolig blant klubbene med minst utskiftninger i spillerstallen. Tilbake på 70-tallet var det enda mer stabilt.

– At vi fortsatt henger sammen skyldes nok at det var den samme gjengen som holdt det gående i opp mot 20 sesonger i Glassverket. Det var litt utskiftinger, blant annet kom jo Liv Bjørk, Wenke Wensberg og Synnøve Kvernmo utenfra før vi tok det første gullet. Men spillere som Gunn Moen og Torill Iversen var med helt fra første serierunde i 1962 til de sluttet i begynnelsen av 80-tallet, sier Karin Lundgreen.

Og disse var naturligvis på plass sammen med store deler av laget de skulle hylles under Tertnes-kampen i november. Det var ekstra stor stemning i Drammenshallen da 1974-laget fikk Glassverket-skjerf og lilla blomster fra juniorspillerne Anniken Mehren Iversen, Mette Baastad Andersen og Andrea Charlotte Borge.

De to som dessverre har gått bort ble naturligvis nevnt spesielt av speaker Vidar Moen: Spiller Bente Breivik og lagleder og Ulf Lundgreen. I tillegg kunne ikke Liv Bjørk eller Synnøve Kvernmo stille denne dagen. Men ute på gulvet kunne i hvert fall Gunni Bardalen, Annie Engebakk, Torill Iversen, Bjørg Kristiansen, Karin Lundgreen, Gunn Moen, Sussi Smedsgård, Anne Berit Smørgrav, Wenche Wensberg og trener Magne Fauske motta hyllesten fra 1000 lilla hjerter.

– Det var veldig hyggelig å bli satt pris på på den måten, sier Magne Fauske.

Trener Magne Fauske forteller om gamledager mens gulljentene hører på.

Både han og spillerne fikk også æresmedlemskap i Glassverket idrettsforening og VIP-billetter for evig tid til Glassverkets hjemmekamper. Det blir med andre ord stadig nye anledninger til å mimre.

– Når en sitter sånn og prater så føles det ikke så lenge ut siden. Men det er klart, når en sitter og tenker på alt som har skjedd siden, så er det jo en stund sida. Vi jentene holder god kontakt og snakker stadig om den tiden, så vi glemmer verken menneskene eller kampene, smiler Karin Lundgreen.

Kampfakta: Glassverket – Freidig 9-8 (5-2/4-6)
Cupfinalen 1974, Åskollen, søndag 8. september 1974
Tilskuere: «nærmere 1500» i følge Aftenposten
Målskårere Glassverket Gunn Moen, Wenke Wensberg begge 3, Torill Iversen, Bjørg Finstad (Kristiansen), Sussi Faye (Smedsgård) alle 1

Av Peter Tubaas

Gulljentene og treneren (fv): Gunni Bardalen, Annie Engebakk, Torill Iversen, Bjørg Kristiansen, Karin Lundgreen, Gunn Moen, Sussi Smedsgård, Anne Berit Smørgrav, Wenke Wensberg, Magne Fauske.