• Noen av de som kunne juble for NM-gull i 1974: Karin Lundgreen (3), Ulf Lundgreen (bak), Torill Iversen (på gullstol, 4), Synnøve Kvernmo (10), Sussie Faye (bak nr 10), Bente Breivik (2), Liv Fauske (på gullstol til høyre).

Gulljentene hedres på onsdag

10.11.14 // Hele Drammen snakket om gulljentene i 1974, og på onsdag skal Glassverket-veteranene påny hedres for sin cupinnsats.

Skrevet av NTH

Over 1200 mennesker så Glassverkets første cupgull for 40 år siden. I pausen i toppkampen mot Tertnes på onsdag får det lokale publikummet sjansen til å hylle gulljentene på nytt.

– Det er veldig hyggelig å bli husket på, og det ble positivt mottatt av jentene. Vi som spilte sammen den gangen, har mye kontakt fortsatt. Vi har vurdert å markere det selv, om vi ikke hørte noe fra klubben, forteller en av norgesmesterne, Karin Lundgreen, til glassverketelite.no.

– Det er veldig stas å bli satt pris på. Men jeg får det dessverre ikke med meg selv, fordi jeg skal til Spania, forteller Glassverkets berømte målvakt Liv Bjørk (tidligere Fauske), som er kåret til verdens beste keeper to ganger.

– Det var stort å vinne NM den gangen. Jeg fant akkurat fram noen gamle klipp fra både i Drammens Tidende og Aftenposten. Vi fikk mye oppmerksomhet, minnes Bjørk.

Sammen med nesten et dusin andre Glassverket-jenter, med Magne Fauske som trener og Ulf Lundgreen som lagleder, ble de to landets siste utendørsmestere i håndball. Finalen mot Freidig endte med 9-8 på en asfaltflekk utenfor Åskollen Skole.

– Jeg setter det gullet veldig høyt. Da vi vant mot Freidig hadde det gått 13 år siden vi begynte med håndball i Glassverket. Det gikk bare oppover og oppover, og vi var drevet av idealisme hele veien. Interessen i byen og nærliggende kommuner var voldsom, så finalen ble en slags krone på verket på det tidspunktet, sier Lundgreen.

Glassverket hadde tapt finalen mot Brandval 4-5 to år tidligere.

– Jeg husker vi feiret gullet på en bankett på Park Hotell i Drammen etterpå. Bankettsalen var det stiligste stedet i byen den gangen. Der var begge lagene og lederne og andre inviterte. Jeg husker det som om det var i går. Det er utrolig at det er 40 år siden, ler Lundgreen.

Dette var lenge før internett, og det var ikke så mye TV og radio at det gjorde noe heller. Men avisene brukte mye plass på Glassverket.

– Vi ble faktisk kjent igjen på gata, og det blir vi selv når vi er på byen i Drammen i dag, men først og fremst av gamle håndball- og fotballspillere fra vår generasjon. Det er jo litt morsomt. Men autografskrivingen er det slutt på, humrer Bjørk.

– Jeg tror vi kan si at vi var den store snakkisen i byen, sammen med Strømsgodset, i den perioden. Jeg husker Drammens Tidende laget små kort i lommeformat med seriekampene våre på den ene siden og Godset sine på den andre, forteller Lundgreen.

Hun var med fra starten i håndballen i Glassverket tidlig på 1960-tallet. Og har selv vært håndballformann i 10 år i klubben. Og hun liker godt det hun har sett av 2014-utgaven av laget. Hun er på nesten alle hjemmekampene, sammen med flere av de andre gulljentene.

– Glassverket har overrasket veldig. Det er veldig gøy det som skjer nå. Kenneth og resten av trenerne må gjøre en veldig god jobb. Jeg er også utrolig imponert over den administrative siden. Det gjøres en veldig god jobb i kulissene. Jeg var med og starte håndballgruppa i sin tid og vet at det kreves mye for å utvikle en hel klubb. På det administrative legges mye av grunnlaget for de gode resultatene, sier hun.

Glassverkets veteraner sitter ikke stille og analyserer kampen i ro og fred.

– Neida, vi er ganske gærne. Vi sitter på den nederste delen av betongtribunen, der det er stoler nå. Vi har nesten faste plasser der, sier Karin Lundgreen.

– Det er veldig gøy å gå på kamp nå. Jeg synes Glassverket har mange spennende unge jenter, som spiller god håndball. Da er det moro å se på. I tillegg har laget en energisk trener som klarer å få frem det beste i dem og som skaper mye blest rundt laget. Det ser ut som Glassverket har lagt et godt grunnlag for å holde seg i toppen framover, smiler Liv Bjørk.

Av Peter Tubaas