• Knut Tangen (tv) og Ove Fredheim har lenger fartstid i Glassverket enn de fleste.

Glassverket-medlemmer i 118 år

27.10.14 // Glassverket-veteranene Knut Tangen og Ove Fredheim har ikke bare lilla hjerter, men trolig også lilla blod i årene.

Skrevet av NTH

Mjøsa (glassverketelite.no): De følger Glassverket i tykt og tynt. De ser alle hjemmekampene og nesten alle bortekampene. I år har Tangen og Fredheim til og med fått være med i spillerbussen. Der har de funnet sin faste plass helt framme, til høyre for bussjåføren.

– Vi er på bortekamp rett som det er. Men dette er første gangen vi er med i bussen. Vanligvis kjører vi selv, men dette er jo mye behageligere for oss. Det synes sikkert jentene også, som slipper å kjøre bil til kamp. Vi er i hvert fall glade vi får lov til å bli med, sier Ove Fredheim og Knut Tangen til glassverketelite.no.

Høyere tempo
Og det har de fortjent. For til sammen har de to kompisene vært medlemmer i Glassverket Idrettsforening i 118 år. De er født omtrent samtidig som Norges Håndballforbund (1937). Tangen er 76 år og ble medlem i 1948, mens Fredheim er 77 år og ble medlem i 1962. De er selvsagt æresmedlemmer i klubben begge to.

– Jeg var ti år da jeg meldte meg inn. Jeg har sparket fotball, hoppet på ski, dømt håndball og hatt ulike verv i Glassverket. Det har vært veldig moro hele veien, sier Tangen, som blant annet har vært viseformann i klubben og formann i juniorgruppa til håndballen.

– Jeg jobbet også litt med marked den gangen damelaget var oppe første gangen. Vi hadde annonser i kampprogrammet som vi prøvde å få inn noen kroner for. Vi var heldige om vi klarte 200 kroner. Men det kostet ikke så mye å drive håndball før i tiden, sier han.

Begge har dømt håndball på øverste nivå. Litt sammen, men mest med andre makkere. Spillet er stort sett det samme, men likevel er det mye som er helt annerledes i dag. Da Glassverket vant sitt første mesterskap gikk kampen utendørs på asfalt.

– Den største forskjellen på håndballen i dag og den gangen er nok tempoet. Og det trenes mye mer og hardere, sier Ove Fredheim, som var lagleder for damelaget i en årrekke, i tillegg til at han selv var formann i håndballgruppa og satt i Nedre Buskerud håndballkrets.

Startet Glasscup
Foruten to cupgull med damelaget til Glassverket er Glasscup blant de store høydepunktene i alle disse lilla årene. Knut Tangen startet det hele i 1978, og i dag er turneringen en institusjon i norsk håndball.

– Jeg synes det er utrolig gøy at Glasscup fortsatt lever i beste velgående. Vi drev den sammen i 14 år. Men da Ove reiste til Singapore for å jobbe, ble det for mye å drive med alene, minnes Tangen.

– Det er veldig moro å se Glasscup i dag. Turneringen har heller aldri vært så stor som den er nå. Også er den så veldrevet. De som driver den nå er veldig profesjonelle, mener Fredheim.

De holdt styr på kampene manuelt, med et sinnrikt plakatsystem på veggen.

– Ja, det er helt sikkert litt lettere i dag. Med den her dataen, sier Tangen.

Lilla liv
De har fått med seg alle seriekampene til nå denne sesongen, men tur til Trondheim blir det ikke når Glassverket-jentene skal duellere mot Byåsen på søndag.

– Hadde det vært sommer så skulle jeg kjørt selv, men det blir for dyrt med fly og sånn, synes Fredheim. – Men heldigvis er det 2. divisjonskamp på fredag og NM junior på tirsdag. Da rusler vi nok bort i hallen, så får vi med oss litt håndball denne helgen likevel, ler han.

I dag har ingen av dem verv i klubben, men de to Åskollen-kameratene lever fortsatt et lilla liv på tribunen og i kulissene.

– Det er like gøy i dag som før i tiden. Glassverket er liksom klubben vår da. Spillere har kommet og gått opp gjennom årene, men å gå på kamp har vært like morsomt hele veien. Spenningen i kroppen er der fortsatt, og det er masse følelser, enten vi vinner eller taper, sier Knut Tangen.

Av Peter Tubaas