• Etter to måneder kan Tiril Günther Merg endelig bevege seg uten denne skinnen.

Forhaster seg ikke

13.01.14 // Mandag kvittet Tiril Günther Merg seg med «slalomskoen» hun har gått med siden hun opererte hælen på høyrefoten for to måneder siden.

Skrevet av NTH

I morges var 20-åringen på Drammen sykehus på kontroll og for å ta sine første skritt uten skinnen som har beskyttet den opererte akillesen hennes.

– Det var litt ekkelt å tråkke på foten med én gang, men det går bedre allerede nå. Legen mener jeg raskt kommer til å merke fremgang. Men jeg tar ingen sjanser og vil fortsatt bruke skinnen hvis jeg skal gå litt langt, eller sykle. Foreløpig nøyer jeg meg med å gå 100 meter om gangen uten skinne, sier hun.

Glassverket-spilleren stresser ikke for å rekke tilbake denne sesongen.

– Jeg tenker på neste sesong, ikke at jeg skal rekke den siste kampen i år eller noe sånt. Jeg får god støtte fra klubben og alle rundt meg, og jeg håper jeg er godt i gang til oppkjøringen begynner for fullt, sier hun til glassverketelite.no.

Akillessenen røk mens hun løp alene under trening 15. november, og to dager senere ble hun operert.

– I dag har jeg gått rundt i stua uten skinne og nesten uten krykker. Det er veldig deilig, sier Günther Merg, som deler leilighet med Glassverket-kollega Hege Bakken Wahlquist. Hun vet alt om langtidsskader etter å ha vært ute i halvannet år med en korsbåndskade.

– Hege har vært kjempebra å ha her når jeg har hatt den skaden. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne, egentlig. Hun har stilt opp hele tiden, uten å blunke, så jeg er veldig takknemlig, sier Günther Merg.

Tiril var blant de første til å «løpe» bort for å gratulere Hege etter kampen mot Byåsen for en uke siden, da sistnevnte omtrent kontret trønderne i senk.

– Når hun akkurat har kommet tilbake fra langtidsskade er det så utrolig godt å se at hun lykkes. Det fortjener hun så innmari, sier bakspilleren.

Hun vet litt om å se håndball fra tribunen selv også, etter at hun røk korsbåndet i venstrekneet i 2009, noe som satte henne på sidelinjen i ett år. Fra sin plass noen meter bak Glassverket-benken har Tiril sett sine lagvenninner storspille.

– Det har vært utrolig gøy å se. Jeg tenker jo litt på at jeg gjerne skulle vært med ute på banen. Alle vil jo helst spille. Men jeg prøver å ikke tenke så mye på det. At det går bra med laget gir meg masse inspirasjon, og det gjør at jeg gleder meg ekstra til å komme tilbake, smiler jenta fra Lommedalen, som dukker opp på alt av treninger til tross for skaden.

Bare fem dager før uhellet hadde hun leverte sin beste kamp for sesongen, med åtte skåringer mot Nordstrand.

– Det var litt dårlig timing, når det endelig løsnet, men samtidig er jeg glad for at jeg fikk vist hva jeg kunne i den kampen. Jeg tar med meg den gode følelsen, sier hun.

Av Peter Tubaas